Trysil-Knut brukte kun én stav. Og på de første skibildene av kongefamilien ser vi Haakon, Maud og Olav ta seg frem uten staver. Etterhvert ble det vanlig at langrennsløpere bruker to staver, mens hopperne setter utfor uten staver. Gunde Swan prøvde å gjeninnføre bruken av en stav, men det ble med forsøket.
I morgen er det 23 år siden Oddvar Brå brakk staven. Og under VM i Oslo i 82 skulle det definitivt være to staver. Det var på andre områder man eksperimeterte: skøytestilen dukket opp. Løpere skøytet i vei i løyper som slett ikke var preparert for skøyting. For å hindre hekting i målområdet, var skøyting forbudt de siste 200 meterne. Noen glemte dette og ble diskvalifisert.
De fleste har fått spørsmålet om hvor de var da Oddvar Brå brakk staven. Det går rykter om at selv Oddvar Brå har fått dette spørsmålet.
Som de fleste på min alder befant jeg meg på skolen denne ettermiddagen. En i klasssen hadde med seg radio, slik at vi kunne følge VM i friminuttene, fra åpningsseremoni til avslutningsseremoni.
På den tiden var ikke Steinerskolene blant de skolene som oppfordret til bruk av massemedier eller dyrking av sportshelter, men jeg kan ikke huske at noen lærer "beslagla" radioer, noe som kanskje ville ha skjedd noen år tidligere.
Men vi var kun 7 år fra Berlin-murens fall, og mange ting hadde allerede begynt å endre seg. Og ikke bare når det gjaldt skiskøyting. De stavløse hopperne tilegnet seg snart Solan Gundersens hoppstil og fløy enda lengre. Og skøyteløperne, de på is, flyttet innendørs.
På den store stafettdagen skulle vi ha dobbelttime i plastisering som avslutning på dagen. Det var raskt å regne seg til at innkomsten ville finne sted et lite stykke ut i den første timen.
Jeg var ikke den som skulket timer. Og jeg har en sterk motvilje mot å komme for sent.
Hva vi hadde i timen før plastiseringen, husker jeg ikke, men kanskje var det gym, for i friminuttet befant jeg meg i gymgarderoben og hørte stafett på radioen.
Da det ringte inn, var stafetten på sitt mest spennende - trodde vi. Vi så på hverandre, men det var umulig å gå nå. Og så: i en kneik ikke langt fra mål, kom sovjetrusseren Savjalov til å trakke på staven til Brå, og staven brakk.
Brå fikk ny stav og de to kom samtidig over mål. Målfoto måtte til. Og siden vi kun hadde radio og målfoto tok lang tid i 1982, hadde vi ikke annet å gjøre enn å gå over gangen og inn til plastiseringen. Jan Haugland hadde selvsagt ikke satt pris på nesten tomt klasserom. Men så la han til: - Dersom dere hadde spurt, hadde dere kunnet hørt på stafetten her.
Mer var det egentlig ikke nødvendig å si. Og mer blir ikke sagt her heller.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar