Atter en pave - latin på TV!

I vårt mediestyrte samfunn er det ikke ofte noen henvender seg til verden på klassisk latin. Men det skjedde nok en gang i går, i forbindelse med pavevalget. At selv CNN sendte direkte og uten simultantolk, taler sitt klare språk - både om hvor vanskelig det er å finne latinkyndige simultantolker, men også om hvor historisk viktig et pavevalg blir sett på akkurat nå.

Det er ikke bare tolker som ikke snakker latin. Etter at latin gikk av bruk som dagligspråk i Vatikanet på 60-tallet, er det mange i den oppvoksende kardinalgenerasjonen som ikke snakker det klassiske språket.

Jeg synes man skulle holde på latinen. Ved slike anledninger blir det ikke det samme med esperanto ("Ni havas papon!"), engelsk ("We have a pope!") eller volapük ("Labobs papi!"). Nei, det er noe eget med "Habemus papam!" etterfulgt av den utvalgtes navn, latinifisert og i akkusativ ("Josephum").

Internasjonal kommunikasjon med røyksignaler synes jeg derimot nå bør ha utspilt sine muligheter. Grå røyk, som ett øyeblikk var mer hvit og i neste mer svart, hadde man både i 1978 og i går. Bekreftende kiming med kirkeklokker hørtes i utgangspunktet ut som et fremskritt, men når det viser seg at klokkene i Vatikanet til vanlig ringer hvert kvarter, så økte det bare til forvirringen. Det var først da den store klokken begynte å bevege på seg, at det ble helt klart. Hva med en resultattavle neste gang?

Hva venter så verden seg av Papst Ratzinger? Navnevalget sier selvsagt en del: han ønsker ikke å fremstå som Pius (from), Innocens (uskyldig) eller Clemens (mild, nåderik, fredelig). Nei, han er Benedictus (velsignet) - Guds redskap, "en arbeider i Guds vingård" (som han selv uttrykte det). Benedikt XVI er mot relativisme og for evige sannheter. De som ventet på reformer i den katolske kirken, må vente til neste gang.

Som ung prest var den nye paven mot bruken av latin i den katolske kirken. Men etter hvert som han steg i gradene og ble mer konservativ begynte han å verne om det gamle romer-språket. Høres bra ut, kanskje blir det mer lingua latina in televisione.

Men et språk med seks kasus (pluss vokativ) er selvfølgelig en utfordring. Som kjent erfarer mange esperanto-talende daglig hvor vanskelig det er å mestre to kasus. En esperanto-kardinal med manglende akkusativs-n på Vatikan-balkongen ville fått uante konsevenser: "Ni havas papo!" ville lede oss til å tro at den nye paven var idist, og før CNN hadde ordnet opp i misforståelsen, ville verden opplevd det 2. ido-skisma, og den katolske kirken ville måtte holde rede på ikke bare anti-paver, men også ido-paver.

Holde rede på noe er ikke alltid lett. Den nye paven er Benedikt den sekstende. Det er ikke lenge siden den femtende, så her var det ikke vanskelig. Men prøv å lete i paverekken etter Johannes XX. Han burde befinne seg i rekken et sted mellom den nittende og den en-og-tyvende. Men gjør han det?

Vatikanspråket er nå italiensk. Ganske naturlig, siden den lille staten ligger midt i Italias hovedstad. Og i 2005 kan ikke en kardinal sette seg på en romersk fortausrestaurant og vente å bli forstått når han bestiller pizza på latin. Gjennom mer enn 500 år var pavene italienere, men dengang snakket man altså latin i de kretser. Nå har det ikke sittet en italiener på Peters stol siden høsten 1978. Italienerne vant språket, men tapte paven til Nord-Europa og pizzaen til amerikanerne ...

Ifølge pater Pollestad får kirken alltid den paven den trenger. Benedikt XVI snakker ti språk. I tiden som kommer får vi nok både høre noe til ham - og fra ham.

Som en nær medarbeider av papiez Wojtyla bremser han neppe ned kanoniseringsprosessen for Johannes Paul II. Og siden Benedikt er fra Bayern, legger han kanskje inn et ord for en annen helgen-kandidat - også han fra Bayern: pater Johann Martin Schleyer (1831-1912), oppfinneren av volapük, det kunstige språket som med sine fire kasus til og med inntok pariser-boulevardene på 1880-tallet. Schleyers "menade bal, püki bal" (En menneskehet, ett språk) ville være noe å tenke på, også for den katolske kirken.

Og da er det nok bare å konkludere: "Jenosöd!" (Amen!)