Boken "Et internasjonalt språk" (på russisk: "Mezjdunarodnyj jazyk") ble publisert av Lejzer Ludwig Zamenhof i Warszawa i 1887. Det var den første læreboken i det språket som siden fikk navnet esperanto etter opphavsmannens pseudonym ("Esperanto" = "en som håper").
Mer enn 100 års propagandering har gitt grobunn for mange myter rundt dette språket som for mange er ensbetydende med "internasjonalt hjelpespråk".
1. "Esperanto snakkes av flere millioner mennesker."
Det er vanskelig å si hvor mange mennesker som snakker esperanto, men et mer realistisk anslag ligger nok mellom 40 000 og 200 000.
2. "Esperantos grammatikk har bare 16 regler."
Den normgivende esperanto-grammatikken er på 599 sider og innholder naturlig nok mer enn 16 regler. "De 16 reglene" var Dr. Zamenhofs minimalgrammatikk fra 1887 der bare utvalgte deler av grammatikken blir skissert.
3. "Dr. Zamenhof arbeidet med esperanto i 9 år før han offentliggjorde språket i 1887."
Lejzer Zamenhof begynte riktignok å eksperimentere med kunstige språk i 1878, men språkene fra 1882 og tidligere er meget forskjellige fra esperanto. Esperanto slik vi kjenner det i dag, ble til i årene 1882-85, samtidig som Zamenhof studerte medisin (han ble en dyktig øyenlege). Deretter lå manuskriptet i to år og ventet på den russiske sensuren.
4. "Esperanto er spesielt på den måten at det er det eneste kunstige språket som er tatt i bruk."
Av de mer enn 1000 kunstige språkene som er laget, er det flere enn esperanto som er tatt i bruk: volapük, ido, occidental, novial, interlingua, glosa og lojban er noen av dem.
5. "Esperanto utvikler seg som ethvert naturlig språk."
Zamenhofs "16 regler" ble i 1905 akseptert som esperantos uforanderlige fundament og hindrer i dag utviklingen av språket. Dermed er man f.eks. tvunget til å holde på den vanskelige akkusativ-endelsen som mange esperantister har problemer med.
6. "Dr. Zamenhof var polakk."
Riktignok ligger de to byene man forbinder med dr. Zamenhof (Bialystok og Warszawa) i dag i republikken Polen, men da esperantos opphavsmann levde (1859-1917), var de en del av Det russiske imperiet. Selv tilhørte Zamenhof Russlands store jødiske befolkning, og hjemmespråket hans var russisk. Da esperanto ble presentert i Frankrike på slutten av 1890-tallet, valgte man å tone dette ned p.g.a. antisemittismen på den tiden. Selv ga Zamenhof uttrykk for at han ikke ønsket å bli omtalt som polakk.
7. "Esperanto forårsaket volapüks fall."
Volapük, laget av Johann Martin Schleyer (1831-1912), opplevde et stort oppsving på begynnelsen av 1880-tallet - og en tilsvarende rask nedtur mot slutten av det samme tiåret. Volapüks fall skyldtes intern strid i volapük-bevegelsen. Tilfeldigvis kom esperanto på banen da det for alvor begynte å gå nedover med volapük. Endel volapükister gikk over til esperanto, men de aller fleste oppgav tanken om et internasjonalt hjelpespråk.
8. "Zamenhof ble sveket av de Beaufront i forkant av "Ido-bruddet"."
Høsten 1907 representerte Louis de Beaufront esperanto fremfor komiteen som skulle velge det internasjonale hjelpespråket. Komiteen valgte esperanto, "forutsatt at språket gjennomgikk de forandringer som er skissert av Ido" - et valg som ikke ville blitt annerledes dersom dr. Zamenhof selv hadde vært tilstede (ifølge det danske komitémedlemmet professor Jespersen). Feilaktig ble de Beaufront senere utpekt som Ido. I dag vet vi at mannen bak dette pseudonymet var Louis Couturat.
9. "Esperanto er et logisk språk."
Spørsmålet er om det i det hele tatt er ønskelig med et "logisk" språk. Esperanto bruker i likhet med de fleste andre kunstige språk et system med for- og etterstavelser for å danne nye ord. Dette systemet er uten tvil mer "logisk" i ido enn i esperanto. Siden ingen menneskelige språk i utgangspunktet er fullt ut logiske, vil overdreven bruk av logikk snarere gjøre et kunstig språk vanskeligere enn lettere å lære.
10. "Esperanto ligner mer på asiatiske enn på europeiske språk."
Strukturen i esperanto ligner faktisk mye på russisk, noe som kan være vanskelig å oppdage for vesteuropeere som ikke kjenner Zamenhofs morsmål. Ordforrådet er i hovedsak hentet fra de romanske språkene, men dette er gjort på en lite systematisk måte. Når esperantister snakker om "asiatiske språk" dreier det seg stort sett om tyrkisk eller kinesisk. Dr. Zamenhof kjente ikke disse to språkene - som forøvrig er innbyrdes svært forskjellige.
11. "Esperantistenes mål er at esperanto skal erstatte nasjonalspråkene."
Det opprinnelige målet var at esperanto skulle være annetspråk for alle mennesker. I dag går ikke alle esperantister så langt engang. Mange mener at esperanto verken kan eller bør bli et verdensspråk, men at esperanto-kulturen har en verdi i seg selv.
12. "Esperanto er et dødt språk som ikke egner seg til kommunikasjon."
En del mennesker har faktisk esperanto som morsmål. Også for dem som lærer det senere i livet, kan esperanto være et utmerket kommunikasjonsmiddel - forutsatt at man lærer det skikkelig. Erfaringen viser at esperanto kan brukes på alle livets områder.
5 kommentarer:
Hvor bor de menneskene som har esperanto som morsmål?
De som har esperanto som morsmål bor spredt rundt om i verden, slik esperantister og folk flest gjør. Landet som har det største antallet med esperanto som morsmål, er muligens Ungarn. Se ellers f.eks. denne siden.
Finst også i Noreg, sjå t.d. her.
En feill! Esperanto utvikler seg det også. De siste hundre årene har esperanto utvikla seg mye.
Javisst utvikler esperanto seg. Men det utelukker ikke at utviklingen blir hindret (men ikke nødvendigvis forhindret) av "de 16 reglene" (se punkt 5 ovenfor).
Esperanto utvikler seg som et hvert annet språk på områder som ikke er berørt av de 16 reglene, f.eks. ordforrådet (som er mangedoblet siden Zamenhofs tid).
Men når det gjelder enkelte grammatiske detaljer, har tiden stått stille. Det gjelder f.eks. bruken av akkusativ som selv drevne esperantister glemmer fra tid til annen. (Min erfaring er at russere har lettere enn andre for å lære bruken av akkusativ i esperanto - se forøvring punkt 10 ovenfor).
Legg inn en kommentar