Da er det nok en gang et helt år til neste Melodi Grand Prix. God nok tid til å tenke over saker og ting.
Deltakere og programledere må selvsagt få synge og snakke på de språkene de vil - "nobody hurt no one," som det visst heter på russisk. Men kanskje kunne man sette noen minimale krav til språkkompetanse når man henvender seg til noe sånt som 500 millioner mennesker.
Jeg tenker f.eks. på de stakkars poengoppleserne som dukker opp når Grand Prix-showet går over fra ofte langtekkelige sceneopptredener til en som oftest spennnende avstemning.
Selvsagt kan man vente seg prikkfri engelsk fra London, Dublin, La Valetta, Hilversum og Jerusalem.
Men litt for mange av kollegaene deres behersker ikke engang bruken av bestemt artikkel på engelsk, og noen av dem kunne mistenkes for ikke å kunne telle lenger enn til tolv på "verdensspråket". Likevel pålegger tydeligvis de lokale tv-selskapene dem å snakke engelsk utover hele eurovisjonsnettet.
Dette gir et lite profesjonelt inntrykk. Og - som den skotske forfatteren William Auld sier: "Jeg er lei av å høre morsmålet mitt maltraktert hver eneste dag."
Da var det en lettelse når de fransktalende landene ble kalt opp. Når noen først snakker fransk i slike sammenhenger, betyr det nemlig at det er et språk de behersker. Den franske, belgiske, monegaskiske og andorranske poengoppleseren leste listen på fransk (den siste med sjarmerende lokal aksent). Det gjorde også den albanske oppleseren. (Albania ble styrt av en despotisk fransk-lærer, Enver Hoxha, gjennom omtrent et halvt hundreår. Det er synd at det av og til må så mye til før noen snakker noe annet enn engelsk i våre dager).
Årets GP-finale i Kiev ble et ukrainsk prestisje-prosjekt som nådde klimaks da presidenten selv troppet opp på scenen. Da hadde Hellas nettopp vunnet - mens motstandere av det nye ukrainske regimet demonstrerte utenfor.
Ukraina og Europa er i støpeskjeen. GP-finalen viste at Europa tross alt også er de små landenes kontinent - nederst ved bordet havnet nemlig de fire store EU-landene Spania, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. (La oss håpe de store vil la folkeviljen styre like fritt når storpolitikken skal meisles ut i et utvidet EU.)
Det var altså flere enn Kypros som gav 12 poeng til Hellas, og om et år blir det derfor GP-finale i Athen. Denne gangen står arenaen allerede klar - det blir gjenbruk fra fjorårets OL.
Og tro om ikke eurovisjonen kunne heve språkterskelen litt til neste år. Arrangørlandet Hellas burde kunne gå foran med et godt eksempel. Landet meldte seg tidligere i år inn i la francophonie ("det franske språksamveldet") nettopp for å motvirke det engelske språkhegemoniet.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar