Film: Kaïro - japansk grøsser

Japanerne har lagt nye dimensjoner til grøsser-sjangeren med filmer som f.eks. Ringu. Hva så med Kaïro (også kjent som "Pulse" og "The Circuit")? Jeg har hørt at noen mener den er enda mer skremmende enn Ringu. Derfor er dette en film jeg har sett frem til å se:

En dag begynte det bare. Uten forvarsel.

En mørk tone legges an helt fra begynnelsen. Fargebruken er dempet, musikken dyster og stemningen nervøs.

Vi ser inn gjennom vinduene til Sunny Plantesalg:
- Tar Taguchi fremdeles ikke telefonen? spør Michi.
- Nei, sier Junko fraværende og legger på røret igjen.
- En hel uke. Hva kan det være for noe?
- Han trenger jo ikke en hel uke for den ene CD-Rom-en!

Michi drar hjem til Taguchi og finner ham -

I en annen handlingstråd følger vi studenten Kawashima som kobler seg opp på internett for første gang og får et uventet og ubehagelig møte med det hinsidige. Datalæreren Harue interesserer seg for saken.

I en mer og mer fremmedgjort verden gjør gjenferd sitt nærvær tydeligere. Først flimrende på dataskjermer eller som uhyggelige telefonoppringninger (et tilbakevendende tema i japanske grøssere), før de trer frem slik kun japanerne kan få det til på film.

Kawashima ser på en dataskjerm der større og mindre prikker beveger seg. De forestiller mennesker, sier Harue. Når de er langt fra hverandre tiltrekker de hverandre. Når de kommer helt nær, trekker de seg tilbake igjen.
- Du bør ikke se for lenge på dem, sier hun.

Menneskene er ensomme, det er også ensomt i det hinsidige. Kommunikasjon er fraværende. Hvem er gjenferdene? Hva vil de menneksene? Er det for lite plass på den andre siden?

- Michi? sier Junko, - hva er det som skjer, tror du?

Kaïro begynner som en grøsser, mot slutten går den over i det apokalyptiske. Noe av det fine med japanske filmer er at de ikke nødvendigvis forsøker å samle alle tråder til slutt. Noe blir alltid liggende åpent og ubesvart. Dette er absolutt tilfellet med Kaïro og bidrar sterkt til uhyggen.

Filmen er fra 2001 og er regisert av Kiyoshi Kurosawa (ikke i slekt med Akira K.). "Pulse" er den vanligste engelskspråklige tittelen, "The Circuit", som også blir brukt, er en bedre oversettelse av originaltittelen "Kaïro". "Krets" kunne kanskje være en norsk tittel.

Og sammenligningen med Ringu? Ringu har etter min mening mer skremmende enkeltscener, men Kaïro har en krypende uhygge som holder nervene i høyspenn gjennom store deler av filmen. Jeg har aldri sett en film som formidler en så fortettet og intens uhygge.

Filmen kan anbefales! Men på eget ansvar ...


imdb: Kaïro
Høy Puls og schizofren psykose
wikipedia: Kiyoshi Kurosawa