Lomheim mente slik tonelagsforskjell ikke fantes flere steder i Europa enn i norsk og svensk. Men her har nok maskevidden vært litt for stor: i tillegg til de store språkene Lomheim nevnte - tysk, fransk, spansk og italiensk - finnes det også en del mindre språk i Europa, og en del av disse har faktisk tonelagsforskjell:
- latvisk
- litauisk
- slovensk
- kroatisk
- serbisk
- limburgsk
På limburgsk skiller man f.eks. mellom boe (uttalt med en synkende tone) som betyr "å bygge" og boe (uttalt med en tone som først synker og deretter stiger igjen) som betyr "et bygg".
Limburgsk er det lokale språket i Limburg, et område delt mellom Nederland og Belgia (hovedbyen på nederlandsk side er Maastricht, mens Hasselt er hovedstaden i belgisk Limburg).
Antallet tonelag varierer fra språk til språk: mens norsk, svensk, litauisk og limburgsk har to, har serbisk og kroatisk fire - like mange som kinesisk. I slovenske dialekter er det også fire tonelag, mens standardspråket ikke har tonelagsforskjeller.
Sylfest Lomheim mente tonelangsforskjellene i norsk var i ferd med å "gå i oppløsning". Men det er jo ikke første gang at språkdirektøren ikke har villet garantere for det norske språkets fremtid.
Selv tror jeg vi kommer til å snakke norsk også neste år. Med både bønner og bønder.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar