Mylse, det må visst gå an ...

Tloggen har fortsatt pølse-rim på menyen. Olaf Hjelmeland (1872-1964) åpnet sangen "17. mai-idyll 1899" med dette verset:

Ja vi elsker kjøtt og pylse
og en liten dram,
rymmegraut med lefs' og mylse
det må visst gå an.
Spikekjøtt og koteletter
med en pjolter til,
det er det vi lengter etter,
og en liten tur med bil.

Hjelmeland var ligningssekretær, lokalhistoriker og politiker fra Gaular. Han skrev bl.a. Gaular-sangen og den første bygdeboken for kommunen. Sangen ovenfor står i "Songar - kvad og trompeter" som han gav ut på eget forlag i 1944.

I Gaular rimer altså "pylse" og "mylse". Om det får "mølse" til å rime på "pølse" er en annen sak. Hvert pølse-rim må grilles og smakes på for seg ...

***

Om pølse-rim fra sydligere breddegrader ("En pølse skal serveres med føl'se"), se kommentar til forrige innlegg.

Mer pølsesnakk

Rimer noe på "pølse" og når begynte vi å lete etter slike ord? Etter litt googling fant jeg en antagelse om at Welhaven en gang skal ha brukt "følelse" som rimord (*). Foreslått en gang på 1800-tallet og fortsatt en god kandidat, spør du meg: uttalt litt sent på kvelden (men tross alt før man begynner å omtale øl på walisisk ("cwrw").

Men Welhaven? ("De havde Champagne, men rørte den ei"). Med det jeg husker fra Stumpefeiden, ville jeg heller tippet på Wergeland. Eller kanskje en welhavensk parodi på et dikt av Wergeland? På den annen side er Welhaven kanskje heller ikke på sitt mest stødige når han lar "vin" rime på "ruin":

Jeg sidder med Gru paa mit Livs Ruin.
Mit Bæger er tømt; jeg drikker ei Vin. (*)

Om mølse og vølse - se tidligere innlegg